Bundet -

Litt underlig - hvilke bånd som binder en -
noen ganger henger vi fast i dem -
I tankene er vi langt fra fri,
for all tid kan vi en fange bli. -

Men hva om jeg endret på tanken min?
Er det mulig å forandre følelsen sin - ?
For båndet som binder - er følelser vare,
- går det an å bare fritt la dem fare?

Ville man da bli fri og frank?
- aldri mer med et hjerte som sank?
Jeg tror vi behøver Guds kjærlighet, -
for Han både tilgir, skjønner og vet...!





Berit B. Heiberg, 3. oktober 2006

Overlegen

Du står der over meg -
sammen med de andre,
- sier jeg mer i gangen må vandre.
Men jeg har smerter, er kvalm og spyr -
Det er som å synke ned i en myr...!

Du står der over meg -
- ser ikke hvor tappet jeg er,
ser ikke hvor utslitt jeg blir av det her -
Tror du jeg bare er treg og lat?
- ønsker at alt blir servert på et fat?

Du står der over meg -
og mener jeg ikke skal lide,
- men ser du at jeg på smerter må ride?
Er det vanskelig å tro det jeg sier?
- at jeg på lindring med lengsel bier?

Du står der over meg -
og sier jeg en sirkel må bryte -
- men ser du at styrken min - er kun en myte?
Litt forståelse ville gitt nye krefter -
i stedet du deg ved min svakhet hefter...!



Berit B. Heiberg, 26.09.2006

Gjenklang -

Jeg lurer på - hva ser du i meg?
Kanskje speiler jeg noe av deg - ?
For når du trives, smiler og ler -
da stråler faktisk jeg også mer!

Og når du strutter av energi -
ja, da får jeg litt mere å gi!
Slik leser du noe av deg selv -
når du betrakter meg en kveld - !

En frisk relasjon gir god resonans,
over livet vil den kaste sin glans.
Et smil, et blikk, en vennlig handling
vil uten tvil skape en forvandling!

Slik skjer det noe i hjertet mitt -
når jeg ser inn i ansiktet ditt.
Du gir så mye ved bare "å være"
Slik treffes noen forunderlig nære...




Berit B. Heiberg, 1. oktober, 2006




"Likesom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet.
slik finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre."
Ordspråkene 27,19

Nærvær -

Når jeg har det vanskelig, og sykdom gjør meg svak -
Mørkets makter presser på, jeg liten er og spak -
Ta meg da ved hånden min - sitt hos meg en stund,
Gi meg litt av tiden din - til jeg tar en blund.

Bare den som selv har prøvd - vet hva det kan bety -
at det finns en som står nær, når kroppen er som bly -
En som stryker pannen din og gir et glass med vann,
en som all din smerte ser - og hjelper der man kan.

Takk til deg som var hos meg - da tiden føltes lang -
Takk til deg som kom til meg - og gledet meg med sang!
Takk til deg som satt hos meg - når kvelden ble til natt -
Takk til deg som gav meg mot - da jeg var trett og matt..



Berit B. Heiberg, 28.09.2006