Håpets biologi -

Det er som å være i krig -
Du ruster til kamp når angrep kommer.
I risikosonen du varsomt gikk,
inntil et varsko du høre fikk.

Landskapet blir bratt og ulent
- tåken tetner, - det er sent...
Håpets stråle når deg fra det fjerne,
- mot mørkets makt den vil deg verne.

Fatt mot! - og kjemp i kampen!
Se hen til lyset - som skinner fra lampen!
Lys - som så gjerne vil lede -
som til evighet gjør rede!

Håpet vibrerer i hver en celle -
hele vår livskraft mot det vil helle.
Slaget er absolutt ikke tapt, -
Se hen til Ham som alt har skapt!

For Han gir kraft ifra det høye -
Han vil livsmot til hver dag føye!
Han tilbyr hvile og tiltrengt ro -
Han gir oss håpet - og ber oss å tro!



Berit B. Heiberg, 14. november 2005

Sennepsfrøet -

Hva skal vi ligne Guds rike med?
Hvilken lignelse kan forklare det?

Det er som et sennepsfrø - bitte smått,
det minste frøet noen har fått!
Når det blir sådd i jordens muld,
vokser det opp i sin størrelse full.

Det vokser seg større enn noe annet
av alt som i hagen blir stelt og vannet.
Store grener på et mektig tre -
så fuglen kan bygge sitt reir i det!

(Matt. 13,31.32)


Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Såkornet -

Hva skal vi ligne Guds rike med?
Hvilken lignelse kan forklare det?

Som når en mann sår frøet i engen,
det vokser mens han ligger i sengen.
Han vet slett ikke hvordan det går til -
at dette frøet spire vil - !

For jorden gir avling helt av seg selv, -
det spirer og gror både morgen og kveld!
Først strå - så aks - så modent korn,
slik også med rosen, dens blad og torn.

Når kornet er modent og det er høst,
da lyder bondens glade røst!
Raskt han finner sigden sin frem -
og bringer hele avlingen hjem!

(Mark. 4,26-29)


Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Vinterkveld -

I månelyse kvelder -
da kan vi stå på ski!
Når dag mot kveld seg heller
- over vidder så stille gli.

La tankene bare fare -
i timen som nå er blå,
Kun være åpne og vare.
for det vi i nuet kan få!

Gå der hvor ingen før har gått,
- nye spor i dunlett sne…
Takke for livet vi har fått -
og takk at det vinter ble!



Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Forgjengelig -

Jeg fikk en vakker blomsterbukett,
den var det flotteste jeg har sett!
Jeg tenkte da i mitt stille sinn -
skulle ønske at den for evig var min!

Den var av et slag jeg ei ville miste,
det var som mitt hjerte totalt ville briste -
ved tanken på at den en dag måtte dø,
- så vakker og levende - vokst frem av frø.

Men nettopp at blomsten levende er -
gjør den så vakker og attraktiv her!
Når den er kunstig og laget til,
dens skjønnhet og ynde blekne vil.

Ta vare på det som lever nå -
det vil ikke alltid hos deg stå.
En liten tid det bringer deg glede -
så husk å være fullstendig tilstede!

Det som lever må dø en gang,
uansett posisjon eller rang.
Så nyt det skjønne - som livet gav -
før det ender i død - og grav!

Alt har sin ende på denne jord,
men vi har et håp om en Himmel stor -
der døden ikke skal være mer -
og evig friske blomster vi ser!

Berit B. Heiberg, 18.11.2005

Målbevisst -

Hvordan har du tenkt å komme i mål?
Har du en vilje laget av stål?
Hvilke verdier er viktig for deg -
når du i krysset må velge en vei?

Se for deg de som kjemper om ballen -
Kun ett av lagene havner på pallen.
De som prøver å målet erobre -
får hissig motstand av fightere store.

Er det et forsvar ved målet ditt?
Hindringer ved hvert enkelt skritt?
Må du igjennom en barriere -
før du seierherre får være?

Du skal ikke vinne en knusende seier,
kjemp ikke slik at du andre ned meier!
Nei - nå dine mål med varsom takt,
uten bruk av vold og makt!

Mist ikke motet - men løft ditt blikk
høyere opp - dit hvor styrke du fikk!
La intet fordunkle ditt mål i det fjerne -
da vinner du seier - og får en stjerne!

Berit B. Heiberg, 8. november 2005

Tidstyv -

For sent.....
- på skolen
- på jobb
- til øvelse
- til middag
- til det meste
Forstår du hva det gjør med din neste?

Avtaler
- hva er vel det?
- noe du bare kan leke med?
La det briste eller bære -
- samme kan det være -

Er det slik du vil leve livet?
Alltid for sent - har din gate blivet -
Men du kan også komme på tiden,
det kan bli ditt valg - nå og siden!

For enten du tror det eller ei -
er valget ditt:
ja eller nei.

Det er vanskelig å endre vaner,
men det finnes muligheter - i lange baner!
Så mist ikke motet - fortsett å prøve!
Mester blir den som iherdig vil øve!


Berit B. Heiberg, 6. november 2005

Skolestue -

Mor har omsorg for barnet sitt -
Mye ansvar er henne gitt.
Hele dagen hun legger planer,
gir undervisning - til rett ferd maner.
Grunnlaget legges for gode vaner.

Tror de ikke at det går an -
her i dette vårt gode land,
at en kvinne er lærer og mor -
i det huset der hvor hun bor?
Mistenksomheten er temmelig stor.

Ansatte på store kontorer
seg til stive paragrafer klorer.
Men er det et lite punkt de har glemt?
- noe som mellom linjer var gjemt?
Er redd det mere enn èn gang har hendt.

Bekymrede stemmer summer i gangen,
fryktsomme tanker har tatt dem fangen.
Hvem har kontroll på barn som er hjemme?
Får de den lærdom som de kan trenge?
- vil de på all god folkeskikk vrenge?

Glade barn - sosiale og trygge,
er takknemlig for at de får bygge
sin skolelærdom i hjemmets bo
der de studerer i fred og ro.
Foreldre mot sin gjerning er tro!

Valgfrihet har alle som èn,
hver enkelt står vi på egne ben.
Noen velger skole, - liten eller stor,
andre lærer hjemme - i stuen der de bor.
Men siste ord i saken - det har far og mor!

Berit B. Heiberg, 5. november 2005

Medmenneske -

Så skjedde det her - enda en gang,
da jeg nesten var ved å miste min sang -
da traff jeg en som sprudlet av liv,
en som var klartenkt - og full av ny giv!

Noen sprer om seg med energi
bare ved kun noen få ord å si.
Uten at de skjønner det selv,
får de en til å kjenne seg vel.

Jeg fikk nye krefter i dag,
nytt mot til å møte livets jag,
nye visjoner og friskere tanker,
igjen kan jeg kjenne at hjertet banker.

Folk vi treffer på livets sti
kan våre beste venner bli,
I livsveven de mønsteret preger,
er hjertetråder - som også leger!


Berit B. Heiberg, 13. oktober 2005

Skaperkraft -

Jeg leste et vers i en bok jeg fikk,
Da var det akkurat som det sa "klikk",
En stråle av håp skinte klart i mørke'
Jeg ble så glad - kunne tåren tørke.

Plutselig så jeg det klinkende klart:
Da Gud skapte jorden - var det tomt over alt!
Gud talte - og det stod der! Slik Guddomsmakt!
Så mye kraft - i de ord Han har sagt!

Jeg tenkte da i mitt stille sinn:
Når Gud slik brakte alt på jorden inn,
Ved kun å si noen enkle ord -
Det slo meg - Min Gud - hvor Du er stor!

Tanken gikk videre denne kveld -
til den tomhet jeg kjenner inni meg selv.
Med ett så jeg for meg hva Gud kan gjøre -
og at Han min inderlige bønn vil høre!

For Gud kan tale - og da vil det skje -
at han lager noe nytt - å fylle meg med!
Skaperkraften - den står ved lag,
Min Gud er mektig - også i dag!

Jeg lå i sengen - det var veldig sent,
Nytt mot jeg fikk - et lys var tent!
Tanken fikk hvile og jeg falt til ro,
Min Gud og Frelser - hvor Du er go'!!

Berit B. Heiberg, 22.09.2005

Tankeflukt -

Jeg kjenner meg så fryktelig sliten,
som om bena var laget av bly!
Da føler jeg meg veldig liten,
og skulle ønske jeg kunne fly -

Høyt opp - og vekk fra alt og alle
og ikke være det minste redd
for at jeg ned skulle falle,
men bare le - som jeg aldri før har ledd...

Noen ganger er det bare godt
å la tankene flakse og fly -
bygge et lite luftslott,
og i drømmen bli ung og ny.

Fantasien har vinger - den letter som en ørn -
jeg lar den bare fare hen....
På jorden står jeg, og må heller ta min tørn.
Virkeligheten henter meg inn igjen.

For jeg har ingen vinger, og kan slettes ikke fly,
bena trenger hvile - og hodet vil ha ro.
Jeg reiser meg fra stubben - er ikke helt som ny,
men takker for at jeg kan gå - på mine slitne to...!



Berit B. Heiberg, 22.09.2005

Frykt -

Jeg trenger så inderlig et lite løft -
akkurat nå er det veldig tøft!
Angsten river og sliter i meg,
for at mere kreft vil åpenbare seg.

Ensom og stille går dagen sin gang,
Stemmen er taus, det lyder ei sang.
Jeg kjenner meg knust - og veldig alene,
det kryr av tanker i kveldstimer sene.

Da jeg aller mest trengte at noen var nære
blir allting så fryktelig tungt å bære.
En dør ble lukket - taushet jeg fikk,
- ser ut av vindu' med tårevått blikk.

Jeg kjenner meg ferdig - rett og slett,
av sykdom og sorg er jeg overmett!
Og denne tanken vil helt meg kvele -
vil all min styrke og livsmot stjele.

Det er ikke enkelt å ikke vite -
i hvert fall vet jeg forsvinnende lite.
Kanskje er det intet på gang -
og jeg kan finne igjen min sang...?


Berit B. Heiberg, 22.09.2005

Hvordan går det?

Oppover bakke...
- er det glede og fremgang - og alt er såre vel?
- eller er det vanskelig og tungt, uten noe særlig hell?

Nedover bakke...
- er det triste stunder og veldig lite mot?
- eller er det gode dager, uten motstand - lett på fot?

Oppover bakke...
- er det fremgang - haster høyere mot stadig nye mål?
- eller er det mye slit og strev - trenger vilje lagd av stål?

Nedover bakke...
- er det lekende lett - der alt går av seg selv?
- eller suser det utfor - og ender med et smell?

Oppover bakke og nedover bakke,
svinger skarpe - andre slakke,
bred autostrada og smale stier,
åpne enger - og bratte lier.

Det går oppover og nedover i livene våre,
opplevelser gode - og relasjoner såre.
Mye forandres - det vet vi så visst,
- slik årstider preger en liten kvist.



Berit B. Heiberg, 18.08.2005

På sidelinjen -

Det er så mye som skjer for tiden -
føler jeg følger med litt på siden -
Kreftene strekker ikke helt til -
- kan ikke bli med på det jeg vil.

Fortvilelsen river og sliter i meg -
- ville så gjerne - men må si nei.
Synes jeg burde ha orket mer -
store hinder og fjell jeg ser!

Er jeg fortsatt en av de syke?
- full av feil - og med mang en lyte?
En som trenger en utstrakt hånd?
Det river og sliter i mange bånd..!

Med undring ser jeg på alt som skjer,
oppgaver mange, flere og fler!
Før var jeg alltid klar til å yte -
nå er dette en gammel myte...

Livet pulserer utenom meg -
i en helt annen sfære bor jeg,
- opptatt av livets nære ting,
som en fugl med en skadet ving -

Nei, - jeg står ikke der på skansen,
er ikke med i den livlige dansen.
Famler rundt i stummende mørke,
- i et uår med mye tørke, -

Horisonten er skjult av tåken,
og den som seiler er ikke helt våken.
Mon tro om det finnes en kystvakt der ute -
som ser at her kommer en synkende skute..?

Stråler av håp skinner svakt i det fjerne,
- de når meg - som fra en høyreist lanterne.
et fyr som blinker i dunkel storm,
for en som prøver å komme i form..!

Dagen i dag er regntung og grå -
men livet må likevel videre gå...
Slik rusler jeg her - søkkende våt -
og nynner en liten klagelåt....


Berit B. Heiberg, 8. august 2005

Omsorg

Vær ikke bekymret for livet!
- det er mer enn et pust i sivet -
Hva du skal drikke og hva du skal spise -
Din Gud har omsorg - det vil Han vise!
Ei heller du trenger å lure på
Om du har klær til å kle deg med nå!
For livet er mere en maten du spiser -
og legemet langt mer en klesdrakt og priser!

Løft ditt blikk opp mot himmelen blå!
- se på fuglene, store og små!
Aldri sår de frøet i jord,
Ei heller de høster og samler på fôr.
Likevel gir deres Far dem føde -
Det er ikke engang nødvendig å nøde.
Er ikke menneskebarn så mye mer verd? -
- alle på jord, - både lekmann og lærd?!

Hvorfor er du bekymret for klærne?
Gud vil hjelpe - så mer enn gjerne!
Se på liljene hvordan de gror -
De står der så fine i blomsterflor!
Men aldri de spinner og syr og strever,
Nei, det er ingen av dem som noen gang vever.
Jeg sier deg, enn ikke Salomo i all sin prakt
var vakrere - enn liljenes drakt!

Når Gud kler gresset på marken stor
- som står kun én dag - og siden det for -
Hvor mye mer skal Han da kle dere -
- som han jo elsker betydelig mere!
Så veldig lite tro dere har.....
Husk på at Gud er din himmelske Far!
Han vet hva du trenger og sørger for deg -
Så fatt nytt mot - og vær ikke lei!

Men søk først Guds rike - og du skal få
alt det andre du trenger nå!
Hvem av dere kan leve lenger -
ved bekymring for liv og penger?
Vær ikke redd for dagen i morgen,
- tenk ikke på om du der møter sorgen.
Da blir du fri - og du slipper å jage -
Hver dag har nok med sin egen plage!



(Matt. 6,25-34)

Berit B. Heiberg, 02.08.05

Jeg lever - !

Sitter ved vannet – en sommerdag varm,
Det lever!
Vinden får vannflaten til å kruse -
Det glitrer – og vil meg fullstendig beruse!
For meg behøver den aldri stanse,
Jeg nyter hvert eneste lille sekund,
Alene på stranden -
Med pennen i handen,
På fjellknausen her – i et lite sund.

Sitter ved vannet – i kanten av skogen,
Den lever!
Vinden får bladene til å leke -
De danser omkring og er yre og spreke –
For meg behøver den aldri stanse!
Jeg nyter hvert eneste lille sekund,
Alene på stranden -
Med boken i handen,
På fjellknausen her - i et lite sund.

Sitter ved vannet – i tankefull undring,
Jeg lever!
Vinden blåser meg friskt i kinn,
Den gir meg livsgnist og mot i sinn -
For meg behøver den aldri stanse!
Jeg nyter hvert eneste lille sekund,
Alene på stranden,
Helt ute ved randen -
På fjellknausen - har jeg en stille stund.

Berit B. Heiberg, 11.07.2005

Sommerstemning -

Kløverblomster – mørke rø’
Striper av solskinn i bølgende sjø,
Kornåker, høyvokst – som svaier i vind,
- det gir glede og fred i sinn!

Prestekrager og tynne strå,
Svalberg varme – å sitte på,
Hvile ved stranden – med tærne i vann,
- det gir styrke og lindring sann!


Berit B. Heiberg, 11. juli 2005

En sommerkveld...

På tur i kveld – jeg ble så glad!
Så mye godt små blomster gav!
Og vet du hva jeg faktisk fant –
Her borte i en grøftekant?
Blant strå og blader jeg fikk se -
Der stod én rosa orkidé!

Litt lenger bort – det duftet søtt -
Små jordbær lyste - rødt i rødt!
Fikk lyst til å finne et lite strå -
Så kunne jeg bare træ dem på!
Jeg vet ikke noe som bedre smaker, -
Enn markjordbær – ja, det er saker!

Blåklokker store, ranke og høye -
Jeg stoppet opp – for å se de nøye,
Andre klokker var lyse, blå -
Sarte, fine og veldig små.
Forglemmegei ledet tanken til venner -
Fjerne og nære – de som jeg kjenner.

Slik gikk jeg alene langs veien og tenkte,
Må innrømme at jeg begynte å lengte –
Min lengsel tok form av en melodi -
Om sommernatten så lys og blid.
Myke toner – i dur og moll -
Det gav meg glede i tusenfold!!

Sommerkvelden er sval og vakker!
Jeg ber en bønn og stille takker -
For hver en blomst i grøftekant, -
Og for all glede som der jeg fant!
Takk, Gud, for venner langs livets vei!
Jeg ber at de alle må kjenne Deg!


Berit B. Heiberg. 07.07.2005

Evig sommer

Liljekonvall og Tirilltunge –
De gjør meg glad som en liten unge!
Vakre blomster i skogbunn og eng,
Sommergrønt gress – så mykt som en seng!
Hegg og syriner gjør duften søt,
Myrulla står der så silkebløt,
Fuglene fyller luften med sang,
- skulle ønske det varte en evighet lang!

Min takk stiger opp til Skaperen selv -
Som rikelig gir av sitt kildevell!
Han vet hva som gleder en sliten sjel -
Og ønsker å gjøre meg ny og hel.
Snart, – sier Han, – vil jeg komme igjen,
Da blir det slutt på all strid, min venn!
Og sommer, - ja, - det vil det all tid bli,
Når Gud skaper en ny jord – fullkommen og fri!



Berit B. Heiberg, 7. juni 2005

Edderkoppen

Her en natt – jeg husker det nå,
Da var det akkurat som om jeg så
En edderkopp fly over dyna mi,
Det var litt vemmelig, må jeg si!

Men søvnen fanget meg snart igjen,
Da tenkte jeg ikke mere på den.
Neste morgen da jeg stod opp,
Gikk tanken tilbake til edderkopp.

Jeg ser den for mitt indre øye,
Kan faktisk huske den veldig nøye,
Den var helt gul – og ikke så stor,
En underlig skapning på denne jord.

Nå sitter jeg her og tenker på:
Var det virkelig – det jeg så?
Eller var det kun en flyktig tanke –
Som fikk mitt hjerte til raskt å banke?



Berit B. Heiberg, 18.05.2005

Lindring

Har du hørt den stille susing -
Når vinden rører blader på et tre?
Det er som om den ville spørre –
Hva vil du nå? – blir motet større?
Slik varsom vind kan blåse liv
I et nesten avbrutt, lite siv.

Har du hørt innbydelsen -
Fra store, trygge bjørketrær?
Jeg vil gi deg ly og skygge –
En fredfull plass – med ro og hygge!
Hvil din tanke her en stund -
I den lyse, grønne lund.

Har du hørt på bekkens brus -
Når den lystig drar av sted?
Kom og lek med meg, min venn!
Se, - jeg gjør deg glad igjen!
Bekker små oppmuntring gir -
Lindrer sår som ofte svir.


Berit B. Heiberg, 10.05.2005

Kjærlig hilsen -

Himmelens hvelv er skyfri og blå,
Mitt hjerte beveges, - jeg kjenner det slå.
Solstråler treffer meg ømt på mitt kinn,
Mot kroppen stryker en varsom vind.

Jeg løfter blikket – ser fugler som svever,
De bringer håp til en sjel som strever!
Så synger de for meg en fin melodi.
Og akkurat da - jeg kjenner meg fri!

Det er som jeg ute i vakker natur
Får en hilsen med Guds signatur,
Skrevet på hver en blomst og hvert blad,
Ord som fornyer og gjør meg så glad!


Berit B. Heiberg, 4. Mai 2005

Morgenstemning

Tidlig en morgen – slår øynene opp,
Ser ut av vinduet – været er topp!
Solstrålen treffer meg – varsomt på kinn,
Inn gjennom vinduet – stryker en vind.

Vårblå himmel – der luften er klar,
Ny er dagen – og nå er jeg snar:
Kun èn ting er viktig – gå ut på tur!
Det nytter ei lenger - å ta seg en lur.

Fuglene synger – det lyder et kor!
Den vakreste samklang – på denne jord!
De rører ved strenger – dypt i mitt sinn,
Og slipper gleden – i hjertet inn!

Hvitveis i grøftekant – iskald, men fin.
Den har fått rimfrost – på ”kjolen” sin.
Nå varmer sola – snart titter den opp,
Strekker på nakken – og retter sin kropp.

Vakre fioler – i veikanten står,
Noe jeg nesten – ikke forstår,
Det er jo april – og ikke så varmt,
Skulle da våren – ha kommet så langt?

På grønne enger – går søte lam,
De er nysgjerrig – og titter fram.
Et fredelig skue – jeg kjenner meg varm,
Så fjern fra uro og ståk og larm.

Jeg lar meg beruse – av vårens spill,
Kjenner det bobler – blir nesten helt vill!
Får lyst til å løpe – og svinge meg rundt!
En dans for våren – det er vel sunt?!

Naturen våkner – det gryr av liv,
Kjenner meg styrket – og får ny giv!
Det er et mirakel – hvert eneste år,
Å se at Gud skaper – enda en vår!



Berit B. Heiberg. 28.04.2005

Advarsel

Ikke lek med ilden, min venn!
Gå litt lenger unna – så er du trygg!
På riktig avstand – er varmen god,
Er du for nær – blir du brent av en glo!

Ikke lek ved stupet, min venn!
Gå litt lenger inn – så er du trygg!
Nyt utsikten på sikker grunn,
Da slipper du havne i dalens bunn!

Ikke lek med rusen, min venn!
Hold den på avstand – så er du trygg!
Enkelte ting må du aldri røre,
Det er ikke engang nødvendig å prøve!

Ikke jobb for mye, min venn!
Ta noen pauser – så er du trygg!
La arbeidsglede få prege dagen.
Da slipper du infarkt og vondt i magen!


Berit B. Heiberg, 27.04.2005

En ny vår

Vårsol i april -
Gir en glede dypt i hjerte,
Bringer fram et lite smil,
Selv om der er sorg og smerte.

Fuglesang i furuli –
Utsikt over fjell og blåner,
Setter tankene på gli,
Og en stille stund meg låner.

Blåveisblomst og hestehov -
Små bevis på vårens under!
De gir lindring! - takk og lov, -
Skaper mange lykkestunder!

Sommerfugl i blått og gull,
Danser over eng og lier.
Bringer bud om frihet full, -
Uansett hva folk mon sier!

Friske skudd og knopper -
Visshet gir om en ny vår!
Skapelsen ei stopper,
Nei, den gjentas år for år!


Berit B. Heiberg, 19.04.2005

Relasjoner

Skremmende nær –
Så like noen er,
Dog så forskjellig,
Er det tilfeldig?
Treffes på gaten,
Livlig går praten –

Skremmende nær –
Tør jeg være der?
Åpen og sårbar,
Kanskje ikke helt klar?
Møtes i krise
Sorgen vil vise –

Skremmende nær –
Treffes noen her,
Rir på en bølge
Vil gjerne slå følge
Vandrere på livets vei
Oppmuntrer når en er lei –


Berit B. Heiberg, 16.04.2005

Hva livet byr deg -

Sykehus med korridorer –
Folk i senger, trekker i snorer –
Kreft – det er et forferdelig ord!
- mye mer vondt enn noen tror
som ikke har prøvd det på egen kropp –
Hele deg bare skriker STOPP!!
Det er som du kaver i fossens brus,
- kastes rundt i bølgenes sus –
Kan ikke finne kontrollen –
Fanges i pasientrollen –

Men selv om god helse til sykdom vender,
Hviler du likevel trygt i Guds hender!
Time for time, sekund for sekund –
Aldri vår Skaper tar seg en blund!
Alltid våker Hans faderøye
Og følger hver minste begivenhet nøye.
Evig Hans løfter står ved lag –
Minutt for minutt – hver eneste dag!!


Berit B. Heiberg 01.01.2005

Tilflukt

Som en fugl - får jeg fly til min Klippe!
Når jeg trenger tilflukt og er redd,
Du vil aldri noen gang meg slippe,
I Din rettferdighet du har meg kledd.

Som en fugl - midt i stormens hete
Finner jeg en hule, trygg
Det er ingen grunn for meg å lete -
Jeg vet Du er der – bak min rygg.

Som en fugl – som har blitt skadet -
Under Dine vingers skygge – la meg finne ly!
Du som egenhendig har meg laget -
La meg ikke glemme – jeg til Deg kan ty!

Som en fugl – som snart skal reise
Til et bedre land – for der å bo
Vil jeg være med å heise
Kongens banner – Frelse til alle som vil tro!

Stor og trygg – ja, sterk og mektig!
”Underfull Rådgiver, Veldig Gud”!
Jeg behøver ikke være ”prektig”,
Men på Deg kun sende bud!

For Du, bare Du – er min tilflukt!


Berit B. Heiberg, 07.04.2005

Regnværsdag

Tårer renner
Hjertet brenner
Regnvær ute
La meg hvile på min pute...

I dag er det tungt –
Sinnet er ikke lungt.
Kjenner meg sliten
Og veldig liten –

Strålende sol da jeg sto opp,
Men humøret var ikke på topp.
Snart kom skyer lette –
Hvem kan mot i meg sette??

Skydekket har nå blitt tett -
Kjenner meg så veldig trett,
Regn ute – regn inne -
Mon jeg vil krefter finne?



Berit B. Heiberg, 06.04.2005

Skrivekunst

Er det mulig at jeg kan dikte?
Eller ville det bli som å sikte
etter noe som ei kan nås?
Jo, jeg kan nok skrive,
men noen ganger må jeg kanskje rive
ord ut fra mitt stengte ”jeg”.


Berit B. Heiberg, 17. Januar 2002

På Johnsknuten

Sitter på Johnsknuten, Mimi og jeg,
Nyter sola – men kjenner meg lei.
Solstrålene finner veien til hjerte mitt,
Varmer og lindrer det som er sårt og slitt.

La meg få bli her en stund - !
Kanskje til og med ta meg en blund –

Rovfuglen sirkler høyt i det blå,
Lurer på hva den mon tenker på?
Mimi og jeg følger den nøye,
selv om vi hviler – har vi et våkent øye!

Snart skal vi spise nisten vår –
Mimi vet at hun også får!
Hun ligger her ved mine føtter
Ut over horisonten hun ofte gløtter.

Vi hører noen stemmer – langt der nede –
Er det Fredheimgjester? - som av Jena lar seg lede?

Varm sol og kjølig vind –
Møtes i fjellet – kinn mot kinn.
Kontraster – likevel harmoni,
Ikke til å undres – at det får tankene på gli...!



Berit B. Heiberg, 31.03.2005

Velkommen til "Min Poesi"

Tanker kommer - og tanker går,
- noen forsvinner ut i det blå
- og blir aldri husket på.

Tanker er frø - som jeg nå sår
- i form av poesi
- som jeg til deg vil gi!

Nytt år

Dager som gikk
Og dager som kommer –
Høst, vinter, vår og sommer –
Hvert lite øyeblikk som du lever
- enten du hviler eller strever –
er en del av LIVET ditt
som du av din Skaper fikk.

Berit B. Heiberg, 01.01.2005