Hvis bare -

Hvis jeg var en sommerfugl -
ville jeg fly høyt opp,
se over land og strand -
lekende føre min kropp.
Jeg ville fly til deg -
fly til din åpne hand,
du ville la meg bli
i dette lykkeland.

Hvis jeg var en sommerfugl -
kom jeg til hagen din,
det var en solskinnsdag -
du syns at jeg var fin.
Jeg ville sitte
på en forglemmegei,
vite at du er nær -
og at du elsker meg.

Hvis jeg var en sommerfugl
ville jeg ei bli trett -
Jeg deg i møte kom,
kjente meg ung og lett.
Jeg ville vite -
at jeg velkommen er,
og at i hjertets dyp -
er vi sammen her...

Hvis jeg var en sommerfugl
kom jeg til deg som led -
du som i kropp og sinn
fikk sår som alltid sved -
Jeg ville synge -
nynne en frihetssang,
hviske i øret ditt -
at ingen deg tar med tvang!

Hvis jeg var en sommerfugl -
tørket jeg tåren din,
strøk deg så ømt på kinn
med vingen så silkefin.
Ryggen rettes - du ser opp,
fri som en fugl på kvist!
Klart vil du se din vei -
I livet er tent en gnist...


Berit B. Heiberg, 3. oktober 2007

Sårbar -

Noen ganger
undres jeg
hvor lenge
det vil gå
før du knekker
sammen
og livet
går i stå.

Et lite strå
ved stranden
i kamp
mot bølgen blå
må kanskje
bukke under
når kampen
blir for rå -



Berit B. Heiberg, 10.07.2007

sømmelig -

sammen med gode venner -
sammen om deilig mat -
sammen på tur i skogen -
sammen vi tar en prat -

sammen vi diskuterer -
sammen vi deler minner -
sammen i sofakroken -
sammen mens dagen svinner -

sammen til vi må skilles -
sammen vi tar farvel -
sammen om gode klemmer -
sammen en sommerkveld -



Berit B. Heiberg, 07.07.07

Sønderknust -

Så gikk den i
tusen knas,
vasen
med røde roser.
Svingninger fra
støy og mas
kom
i for store doser.

Rosene
ligger strødd omkring,
de visner
og dør med tiden,
for noen
betød de ingen ting,
de blomstrer
ei mere siden.




Berit B. Heiberg, 4. august 2007

Blåtoner -

En kan ikke skjønne alt som skjer,
først etterpå ser du så mye mer.
Hva er det som foregår der i det fjerne?
jeg fatter det ikke, men ville så gjerne -

Hva blir det neste som hender i verden?
vet ei om jeg vil bli med på ferden..
Livsseilasen må endre retning -
her er det absolutt ingen dekning.

Dette kan ikke være mulig -
nå må du heller ta det kulig!
Himlen der ute er mørkeblå -
hjertet mitt vil knapt nok slå...

Det er kveld og solen gikk ned,
likevel skinner det lys fra et sted -
det nådde mitt øye en kritisk stund,
og hadde en hensikt, en sikker grunn.

Sommernatten er kjølig og klar
et lite øyeblikk blir jeg vâr
at du er nærmere enn jeg aner,
når jeg deg møter i tankebaner...


Berit B. Heiberg, 16.05.2007

Midtsommerdrøm -

Kjærlighet -
- hva er vel det?
Gjør at du kan leke og le!
Du er så god og varm om hjerte'
som om ingen ting gir deg smerte.

Kjærlighet -
en sommerkveld,
en varm og solrik dag er på hell,
luften er sval og sødmefull,
ord er sølv, og taushet er gull.

Kjærlighet -
to står tett
rammes inn av en silhuett.
Stille står de der kinn mot kinn,
tenker - takk at du er min!

Kjærlighet -
det største er,
bringer hele himmelen nær,
Gud har gitt en gave skjønn -
som et svar på deres bønn.


Berit B. Heiberg, 25.05.2007

Sommerfugl -

Fly! - lille sommerfugl,
lek og dans med vinden!
Lett og vâr -
følger ingen fotefâr,
stoppes ei av grinden!

Kom! - lille sommerfugl,
Hva vil du meg lære?
Finne ro -
i mitt eget lune bo,
kom og vær meg nære!

Lev! - lille sommerfugl,
du med glede kommer!
Lys og fri -
ja, så mye liv vil gi,
se - nå er det sommer!

Elsk! - lille sommerfugl,
si - hva tente flammen?
Fly i par -
med den kjære som du har,
det gir fryd og gammen!



Berit B. Heiberg, 06.05.2007

Kjærtegn -

Den første gåsunge - myk og god,
på seljekvist i vårsol stod.
Jeg plukket den varsomt, strøk den mot kinn
som var den et kjærtegn fra vennen min.

Den første hestehov - gyllen som gull,
i sølete veikant med livsgnist full.
Den bringer håp når allting er grått
gir ro, når øyet er tårevått.

Den første blåveis meg gleder mest,
- kanskje fordi den gir minner flest -
om glade dager da jeg var unge
og ingen byrder syntes for tunge.

Den første sommerfugl jeg fikk se -
ville med frihet min tanke klæ,
Den danset med vinden en glad menuett
og kysset min hånd så lekende lett.


Berit B. Heiberg, 26.04.2007

Høydedrag -

Jeg løfter blikket og retter min rygg -
kjenner meg langt fra rolig og trygg -
Er det virkelig dit opp jeg skal ?
Jeg knuges ved muligheten for fall.

Halveis opp bombarderes hodet -
Ingen i verden på denne klode
kan få meg til å fortsette opp!
Jeg melder pass - og sier stopp!

Tankens kraft er sterk og stri,
men besluttsomheten meg mot vil gi.
Jeg velger å fortsette helt til topp -
med min svake og skjelvende kropp.

Det var ikke sant det som tanken sa,
- ikke sanne signaler følelser gav,
for toppen var absolutt mulig å nå -
når viljen ubegrenset fikk rå.

Hvilke andre tanker presser på -
som ikke er sanne - og endres må?
Tanker kan ta oss på ville veier
som ikke snev av sannhet eier - !


Berit B. Heiberg, 06.03.2007

Forbigående -

Jeg gikk forbi to ungdommer -
den ene med åpent blikk på meg ser.
Hun smiler og sier vennlig "hei" -
han ser ned - og vil gjemme seg.

Så møter jeg et søskenpar,
to barn en liten tur seg tar,
den yngste våger et lite blikk -
den andre med nedslåtte øyne gikk.

Noen dager er formen på topp -
blikket heves og du ser opp!
Til andre tider du kjenner deg svak,
slår øynene ned - og vil helst gå bak.




Berit B. Heiberg, 21.02.07

Himmelstrøk -

Som en gave som Gud har gitt -
ses skiftende bilder i svart og hvitt,
- rosa slør over blekblå himmel -
En kjenner seg helt betatt og svimmel!

Kalde dager gir skjær av blått,
når gradene stiger - blir allting grått.
Et dunlett teppe av hviteste sne...
- hører du hvor stille det ble - ?

Scenen skifter med vær og vind,
sterke inntrykk i sjel og sinn. -
Fjellet byr på store kontraster
mens vi i hverdagen videre haster - !

Jeg vil ta meg tid til å se -
i stille undring få lov til å be -
Med ærefrykt ser jeg Skaperen male
de vakreste strøk - lar naturen tale!



Berit B. Heiberg, 17.02.2007

Vindtina -

Du står der så svart og fin,
med snøkrystaller i pelsen din -
Med største ro du rusler av sted,
i sal av lær får jeg være med.

De første runder med stalljenter -
du leies i snor og tålmodig venter.
Snart skal vi prøve på egen hånd -
uten at du blir holdt i bånd.

Jeg er så glad på din hesterygg!
Syns du er god - og kjenner meg trygg,
Klapper og koser - du er så vakker!
her fins ikke tegn til truende fakter.

Så skjer det plutselig noe rart -
du er ikke lenger så lun og sart,
med hissige vrinsk blir du sta og steil -
Hva tenker du på? - her er noe feil.

Jeg blir litt redd - hva gjør jeg nå?
men gode hjelpere passer på -
med våkent blikk blir alt registrert,
her er det heldigvis noen som vet!

En liten angst har sneket seg inn -
Hva har skjedd med hesten "min"?
Jeg vil så gjerne få ri på deg -
hvis du, min venn, vil bære meg...?


Berit B. Heiberg, 14.02.2007

Umistelig -

Du forlot de nittini -
for å lete etter den ene,
Så uendelig mye én har å si -
en som går omkring helt alene.
Din kjærlighet er så grenseløs -
du vil ikke miste noen,
Du prøver å oppsøke den som frøs -
den som ei finner roen.


Han forlot de nittini -
som var trygge i favnen hjemme,
Den som blir borte har alt å si -
Han kan slett ikke noen glemme.
Så om du kjenner deg motløs og lei -
og i angst vil fortvile -
Da vit - det er En som elsker deg,
Han gir trygghet og hvile! -




Berit B. Heiberg, 16.01.2007

Tross alt -

Sprø -
ikke myk som et nybakt brø'
- skjør og sårbar
- går lett i stykker
- knekker og knuses
- kan trenge krykker!

Sprø -
men slettes ikke livløs og dø'
- prøvd og testet
- møtt kamp og hete
- fått noen skrammer
- må søke og lete.

Sprø -
men nyter duften av roser rø' - !
- kan ikke gi opp -
- snart blir det bedre!
- danser med vinden -
- vil Livet hedre!



Berit B. Heiberg, 04.01.2007