Håpets biologi -

Det er som å være i krig -
Du ruster til kamp når angrep kommer.
I risikosonen du varsomt gikk,
inntil et varsko du høre fikk.

Landskapet blir bratt og ulent
- tåken tetner, - det er sent...
Håpets stråle når deg fra det fjerne,
- mot mørkets makt den vil deg verne.

Fatt mot! - og kjemp i kampen!
Se hen til lyset - som skinner fra lampen!
Lys - som så gjerne vil lede -
som til evighet gjør rede!

Håpet vibrerer i hver en celle -
hele vår livskraft mot det vil helle.
Slaget er absolutt ikke tapt, -
Se hen til Ham som alt har skapt!

For Han gir kraft ifra det høye -
Han vil livsmot til hver dag føye!
Han tilbyr hvile og tiltrengt ro -
Han gir oss håpet - og ber oss å tro!



Berit B. Heiberg, 14. november 2005

Sennepsfrøet -

Hva skal vi ligne Guds rike med?
Hvilken lignelse kan forklare det?

Det er som et sennepsfrø - bitte smått,
det minste frøet noen har fått!
Når det blir sådd i jordens muld,
vokser det opp i sin størrelse full.

Det vokser seg større enn noe annet
av alt som i hagen blir stelt og vannet.
Store grener på et mektig tre -
så fuglen kan bygge sitt reir i det!

(Matt. 13,31.32)


Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Såkornet -

Hva skal vi ligne Guds rike med?
Hvilken lignelse kan forklare det?

Som når en mann sår frøet i engen,
det vokser mens han ligger i sengen.
Han vet slett ikke hvordan det går til -
at dette frøet spire vil - !

For jorden gir avling helt av seg selv, -
det spirer og gror både morgen og kveld!
Først strå - så aks - så modent korn,
slik også med rosen, dens blad og torn.

Når kornet er modent og det er høst,
da lyder bondens glade røst!
Raskt han finner sigden sin frem -
og bringer hele avlingen hjem!

(Mark. 4,26-29)


Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Vinterkveld -

I månelyse kvelder -
da kan vi stå på ski!
Når dag mot kveld seg heller
- over vidder så stille gli.

La tankene bare fare -
i timen som nå er blå,
Kun være åpne og vare.
for det vi i nuet kan få!

Gå der hvor ingen før har gått,
- nye spor i dunlett sne…
Takke for livet vi har fått -
og takk at det vinter ble!



Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005