Hvordan går det?

Oppover bakke...
- er det glede og fremgang - og alt er såre vel?
- eller er det vanskelig og tungt, uten noe særlig hell?

Nedover bakke...
- er det triste stunder og veldig lite mot?
- eller er det gode dager, uten motstand - lett på fot?

Oppover bakke...
- er det fremgang - haster høyere mot stadig nye mål?
- eller er det mye slit og strev - trenger vilje lagd av stål?

Nedover bakke...
- er det lekende lett - der alt går av seg selv?
- eller suser det utfor - og ender med et smell?

Oppover bakke og nedover bakke,
svinger skarpe - andre slakke,
bred autostrada og smale stier,
åpne enger - og bratte lier.

Det går oppover og nedover i livene våre,
opplevelser gode - og relasjoner såre.
Mye forandres - det vet vi så visst,
- slik årstider preger en liten kvist.



Berit B. Heiberg, 18.08.2005

På sidelinjen -

Det er så mye som skjer for tiden -
føler jeg følger med litt på siden -
Kreftene strekker ikke helt til -
- kan ikke bli med på det jeg vil.

Fortvilelsen river og sliter i meg -
- ville så gjerne - men må si nei.
Synes jeg burde ha orket mer -
store hinder og fjell jeg ser!

Er jeg fortsatt en av de syke?
- full av feil - og med mang en lyte?
En som trenger en utstrakt hånd?
Det river og sliter i mange bånd..!

Med undring ser jeg på alt som skjer,
oppgaver mange, flere og fler!
Før var jeg alltid klar til å yte -
nå er dette en gammel myte...

Livet pulserer utenom meg -
i en helt annen sfære bor jeg,
- opptatt av livets nære ting,
som en fugl med en skadet ving -

Nei, - jeg står ikke der på skansen,
er ikke med i den livlige dansen.
Famler rundt i stummende mørke,
- i et uår med mye tørke, -

Horisonten er skjult av tåken,
og den som seiler er ikke helt våken.
Mon tro om det finnes en kystvakt der ute -
som ser at her kommer en synkende skute..?

Stråler av håp skinner svakt i det fjerne,
- de når meg - som fra en høyreist lanterne.
et fyr som blinker i dunkel storm,
for en som prøver å komme i form..!

Dagen i dag er regntung og grå -
men livet må likevel videre gå...
Slik rusler jeg her - søkkende våt -
og nynner en liten klagelåt....


Berit B. Heiberg, 8. august 2005

Omsorg

Vær ikke bekymret for livet!
- det er mer enn et pust i sivet -
Hva du skal drikke og hva du skal spise -
Din Gud har omsorg - det vil Han vise!
Ei heller du trenger å lure på
Om du har klær til å kle deg med nå!
For livet er mere en maten du spiser -
og legemet langt mer en klesdrakt og priser!

Løft ditt blikk opp mot himmelen blå!
- se på fuglene, store og små!
Aldri sår de frøet i jord,
Ei heller de høster og samler på fôr.
Likevel gir deres Far dem føde -
Det er ikke engang nødvendig å nøde.
Er ikke menneskebarn så mye mer verd? -
- alle på jord, - både lekmann og lærd?!

Hvorfor er du bekymret for klærne?
Gud vil hjelpe - så mer enn gjerne!
Se på liljene hvordan de gror -
De står der så fine i blomsterflor!
Men aldri de spinner og syr og strever,
Nei, det er ingen av dem som noen gang vever.
Jeg sier deg, enn ikke Salomo i all sin prakt
var vakrere - enn liljenes drakt!

Når Gud kler gresset på marken stor
- som står kun én dag - og siden det for -
Hvor mye mer skal Han da kle dere -
- som han jo elsker betydelig mere!
Så veldig lite tro dere har.....
Husk på at Gud er din himmelske Far!
Han vet hva du trenger og sørger for deg -
Så fatt nytt mot - og vær ikke lei!

Men søk først Guds rike - og du skal få
alt det andre du trenger nå!
Hvem av dere kan leve lenger -
ved bekymring for liv og penger?
Vær ikke redd for dagen i morgen,
- tenk ikke på om du der møter sorgen.
Da blir du fri - og du slipper å jage -
Hver dag har nok med sin egen plage!



(Matt. 6,25-34)

Berit B. Heiberg, 02.08.05