Ennå mens det er snø og is
stryker et kjærtegn av vårens bris
- over ditt myke kinn.
Ennå mens det er surt og kaldt
ser du det smelter over alt
- lukker vinterens grind.
Ennå mens det er tungt og tøft
vil stråler av håp gi deg et løft
- slipper løsninger inn!
Ennå mens du har smerte og sorg
er Gud i him'len din faste borg
- gir deg lindring i sinn!
Berit B. Heiberg, 26.03.2006
mandag, mars 27, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Nå kommer snart våren, solen og blomstene :). Fint dikt!
Legg inn en kommentar