Himmelens hvelv er skyfri og blå,
Mitt hjerte beveges, - jeg kjenner det slå.
Solstråler treffer meg ømt på mitt kinn,
Mot kroppen stryker en varsom vind.
Jeg løfter blikket – ser fugler som svever,
De bringer håp til en sjel som strever!
Så synger de for meg en fin melodi.
Og akkurat da - jeg kjenner meg fri!
Det er som jeg ute i vakker natur
Får en hilsen med Guds signatur,
Skrevet på hver en blomst og hvert blad,
Ord som fornyer og gjør meg så glad!
Berit B. Heiberg, 4. Mai 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar