En sommerkveld...

På tur i kveld – jeg ble så glad!
Så mye godt små blomster gav!
Og vet du hva jeg faktisk fant –
Her borte i en grøftekant?
Blant strå og blader jeg fikk se -
Der stod én rosa orkidé!

Litt lenger bort – det duftet søtt -
Små jordbær lyste - rødt i rødt!
Fikk lyst til å finne et lite strå -
Så kunne jeg bare træ dem på!
Jeg vet ikke noe som bedre smaker, -
Enn markjordbær – ja, det er saker!

Blåklokker store, ranke og høye -
Jeg stoppet opp – for å se de nøye,
Andre klokker var lyse, blå -
Sarte, fine og veldig små.
Forglemmegei ledet tanken til venner -
Fjerne og nære – de som jeg kjenner.

Slik gikk jeg alene langs veien og tenkte,
Må innrømme at jeg begynte å lengte –
Min lengsel tok form av en melodi -
Om sommernatten så lys og blid.
Myke toner – i dur og moll -
Det gav meg glede i tusenfold!!

Sommerkvelden er sval og vakker!
Jeg ber en bønn og stille takker -
For hver en blomst i grøftekant, -
Og for all glede som der jeg fant!
Takk, Gud, for venner langs livets vei!
Jeg ber at de alle må kjenne Deg!


Berit B. Heiberg. 07.07.2005