torsdag, mars 08, 2007

Høydedrag -

Jeg løfter blikket og retter min rygg -
kjenner meg langt fra rolig og trygg -
Er det virkelig dit opp jeg skal ?
Jeg knuges ved muligheten for fall.

Halveis opp bombarderes hodet -
Ingen i verden på denne klode
kan få meg til å fortsette opp!
Jeg melder pass - og sier stopp!

Tankens kraft er sterk og stri,
men besluttsomheten meg mot vil gi.
Jeg velger å fortsette helt til topp -
med min svake og skjelvende kropp.

Det var ikke sant det som tanken sa,
- ikke sanne signaler følelser gav,
for toppen var absolutt mulig å nå -
når viljen ubegrenset fikk rå.

Hvilke andre tanker presser på -
som ikke er sanne - og endres må?
Tanker kan ta oss på ville veier
som ikke snev av sannhet eier - !


Berit B. Heiberg, 06.03.2007

4 kommentarer:

Jan Robert (Robby) Heiberg sa...

Never, never, never give up!! Stå på mamma :). Flott dikt!

- JRH

Anonym sa...

Heia Berit!
Kosli å sjå at du fortsætte å dikte. Håpe alt e bra me dæ, å dine? å at du hi haft ein fin vinter. Ønske dæ vidre ein god vår med positive tanka å fine opplevelsa.

Stor klæm fra Hilde

Joar Andre sa...

det var bra skrevet!

Berit Berglund sa...

Takk for oppmuntring, mine kjære sønner, Jan Robert og Joar André!! det varmer...!
Og Hilde, - sååå hyggelig at du besøker bloggen min! Ja, jeg gleder meg over våren, det er sikkert!
...trønderen skjønte ikke hva "rutåtkak og ganklabb" var... men det fikk jeg lært han...! :-)

Ønsker dere en fortsatt god vår! Og snart er det sommer...!!
god klem fra meg