Jeg løfter blikket og retter min rygg -
kjenner meg langt fra rolig og trygg -
Er det virkelig dit opp jeg skal ?
Jeg knuges ved muligheten for fall.
Halveis opp bombarderes hodet -
Ingen i verden på denne klode
kan få meg til å fortsette opp!
Jeg melder pass - og sier stopp!
Tankens kraft er sterk og stri,
men besluttsomheten meg mot vil gi.
Jeg velger å fortsette helt til topp -
med min svake og skjelvende kropp.
Det var ikke sant det som tanken sa,
- ikke sanne signaler følelser gav,
for toppen var absolutt mulig å nå -
når viljen ubegrenset fikk rå.
Hvilke andre tanker presser på -
som ikke er sanne - og endres må?
Tanker kan ta oss på ville veier
som ikke snev av sannhet eier - !
Berit B. Heiberg, 06.03.2007
torsdag, mars 08, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Never, never, never give up!! Stå på mamma :). Flott dikt!
- JRH
Heia Berit!
Kosli å sjå at du fortsætte å dikte. Håpe alt e bra me dæ, å dine? å at du hi haft ein fin vinter. Ønske dæ vidre ein god vår med positive tanka å fine opplevelsa.
Stor klæm fra Hilde
det var bra skrevet!
Takk for oppmuntring, mine kjære sønner, Jan Robert og Joar André!! det varmer...!
Og Hilde, - sååå hyggelig at du besøker bloggen min! Ja, jeg gleder meg over våren, det er sikkert!
...trønderen skjønte ikke hva "rutåtkak og ganklabb" var... men det fikk jeg lært han...! :-)
Ønsker dere en fortsatt god vår! Og snart er det sommer...!!
god klem fra meg
Legg inn en kommentar