På Johnsknuten

Sitter på Johnsknuten, Mimi og jeg,
Nyter sola – men kjenner meg lei.
Solstrålene finner veien til hjerte mitt,
Varmer og lindrer det som er sårt og slitt.

La meg få bli her en stund - !
Kanskje til og med ta meg en blund –

Rovfuglen sirkler høyt i det blå,
Lurer på hva den mon tenker på?
Mimi og jeg følger den nøye,
selv om vi hviler – har vi et våkent øye!

Snart skal vi spise nisten vår –
Mimi vet at hun også får!
Hun ligger her ved mine føtter
Ut over horisonten hun ofte gløtter.

Vi hører noen stemmer – langt der nede –
Er det Fredheimgjester? - som av Jena lar seg lede?

Varm sol og kjølig vind –
Møtes i fjellet – kinn mot kinn.
Kontraster – likevel harmoni,
Ikke til å undres – at det får tankene på gli...!



Berit B. Heiberg, 31.03.2005