Frykt -

Jeg trenger så inderlig et lite løft -
akkurat nå er det veldig tøft!
Angsten river og sliter i meg,
for at mere kreft vil åpenbare seg.

Ensom og stille går dagen sin gang,
Stemmen er taus, det lyder ei sang.
Jeg kjenner meg knust - og veldig alene,
det kryr av tanker i kveldstimer sene.

Da jeg aller mest trengte at noen var nære
blir allting så fryktelig tungt å bære.
En dør ble lukket - taushet jeg fikk,
- ser ut av vindu' med tårevått blikk.

Jeg kjenner meg ferdig - rett og slett,
av sykdom og sorg er jeg overmett!
Og denne tanken vil helt meg kvele -
vil all min styrke og livsmot stjele.

Det er ikke enkelt å ikke vite -
i hvert fall vet jeg forsvinnende lite.
Kanskje er det intet på gang -
og jeg kan finne igjen min sang...?


Berit B. Heiberg, 22.09.2005